Matjemainia inneholder kapitlene «Matje – debutanten» og «Matje – ismen», fra 1996 og 2000, og det nye avsluttende kapitlet «Matje – guruen».

Matje opplever å få debutere med sin første diktsamling etter en lang og krevende kreativ prosess der han møter både venner og fiender. Senere blir Matje noe motvillig utpekt til talsmann for en ny retning innen litteraturen og kunsten: nullismen. Kombinasjonen av de morsomme historiene, Matjes fabelaktige poesi og Fiskes markante grafiske uttrykk gjør historien om Matje til noe av det mest unike i norsk tegneserie.

Matje – deutanten fikk GULL TEGNESERIER Visuelt 1997.

«Hører hjemme blant klassikerne ... Fortellingen om Matje er en grotesk urban saga om et plaget og sutrete poesigeni, som aldri får fred verken fra egne ambisjoner eller skokken av fordrukne dilettanter. Matje skyr ingen fornedrelser i sin selvhøytidelige jakt på inspirasjon, mens 90-tallstypiske mediefriker og konseptualister kaster seg over ham som en mulig gallionsfigur for sine håpløst vidløftige prosjekter. Resultatet er en rammende satire både over dem som hever seg selv over tidsånden og alle som panisk forsøker å være en del av den. Brodden forsterkes av Fiskes kubistiske tegninger, som sjokklader hver lille handling med humor. Historien pendler mellom overflatiske fester og selvpåført ensomhet i en virvelvind av fyll, sex og bisarre gjemmesteder.
Blant de mange fornøyelige detaljene er også poesien selv, absurde dikt som skyter uttrykksfullt ut av munner og skrivemaskiner, mer enn bra nok til at vi kjøper historien om Matjes suksess. Kapittelet «guruen» tar idoliseringen til nye høyder og Matje til nye dybder. Han har resignert som dikter og er godt i gang med å drikke seg til døde, da spøkelser fra fortida plutselig tvinger ham tilbake til hjembygda, som dens store sønn. Matje får bittert erfare at man slett ikke får «gå til grunne i fred uten at livet må passere i revy først». Hvis dette virkelig er slutten, er boka blitt en verdig bauta over norske tegneseriers store poet. Men Matje er ikke død, og om enda ti år kommer vi til å trenge ham mer enn noensinne."
Dagbladet

«... det er Matjemania som er det virkelige høydepunktet i karrieren hans, og hvor han får gå amok med illustrasjoner som ikke ligner noe annet. (...) Fiske gjør narr av diktertilværelsen. samtidig som han tegner den opp med en kjærlighet som ligger et sted mellom Ragnar Hovlands «Sveve over vatna» og Charles Bukowski.» 6 på terningen, Bergens Tidende

Rights sold to:  Slovenia